Hvor mye lagringsplass trenger du egentlig?

Hvordan bitrate og oppløsning påvirker størrelsen

Filstrømmen (bitraten) er den viktigste faktoren for filstørrelse. En video med høy bitrate har bedre kvalitet, men tar mer plass. Oppløsningen setter en øvre grense for hvor mye data som trengs, men det er bitraten som bestemmer den faktiske størrelsen.

For 1080p (Full HD) er 25 Mbps vanlig for opptak i god kvalitet, mens 4K ofte ligger på 100 Mbps. Lavere bitrate, for eksempel 15 Mbps for 1080p, gir mindre filer, men kan synlig påvirke detaljrikdommen. Velg bitrate basert på hva videoen skal brukes til – YouTube komprimerer alltid, så ekstremt høy bitrate gir liten gevinst.

Slik bruker du lagringskalkulatoren

Lagringskalkulatoren på Etuar gjør det enkelt å regne ut nøyaktig hvor mye plass du trenger. Du oppgir total opptakstid i minutter og gjennomsnittlig bitrate i Mbps. Kalkulatoren bruker formelen: (minutter × 60 × bitrate) / 8 / 1024 / 1024 for å gi resultat i GB.

For å få et mer fullstendig bilde bør du også legge inn tid til redigeringsversjoner og backup. Multipliser gjerne resultatet med 1,5 eller 2 for å ha litt å gå på. Husk at kalkulatoren forutsetter konstant bitrate – i praksis varierer den, men gjennomsnittet gir et godt estimat.

• Total opptakstid: 120 minutter, bitrate: 50 Mbps → 45 GB
• Total opptakstid: 300 minutter, bitrate: 25 Mbps → 56 GB
• Legg til 50 % buffer: 45 GB × 1,5 = 67,5 GB

Tips for å redusere filstørrelse

Har du lite plass, finnes det flere måter å krympe filene på uten å ødelegge kvaliteten helt. Du kan for eksempel bruke lavere bitrate for opptak som ikke trenger å være knivskarpe, som B-roll eller intervjuer som skal komprimeres ytterligere.

Et annet tips er å slette mislykkede opptak med en gang og å arkivere ferdige prosjekter på en ekstern HDD i stedet for å ha alt på den interne SSD-en. Vurder også å bruke proxy-filer under redigering – de tar mindre plass, og du kan lenke til de originale filene når du eksporterer.

Hvorfor estimatet ditt kan avvike

Kalkulatoren gir et teoretisk anslag. I virkeligheten påvirker kodek, variabel bitrate og metadata størrelsen. H.265 (HEVC) kan for eksempel gi halvparten så store filer som H.264 med samme kvalitet. Opptak i 10-bit farger eller høy bildefrekvens (60 fps) øker også størrelsen.

Har du mange korte klipp, blir det flere filer med overhead. Det samme gjelder hvis du tar opp i Raw – da kan størrelsen bli 5–10 ganger større enn komprimert video. Test alltid med egne opptak før du kjøper ny lagring.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

Mange glemmer å ta høyde for at lagringsplass oppgis i desimal GB, mens datamaskinen bruker binær GB. En 2 TB-disk gir deg cirka 1,81 TB (1862 GiB) tilgjengelig. Hvis du regner med 2 TB, kan du fort gå tom.

En annen tabbe er å kun regne på råopptak og glemme alt annet. Et typisk videoprosjekt kan inneholde flere versjoner: råfiler, proxyer, redigeringsprosjekt, eksporterte filer og backup. En tommelfingerregel er å multiplisere råopptakenes størrelse med 2,5–3 for å dekke alt.

Noen velger også for lav bitrate for å spare plass, men oppdager for sent at kvaliteten blir for dårlig. Test alltid bitraten på et kort klipp før du filmer hele prosjektet.

Slik tolker du kalkulatorens resultat

Når du får et tall fra kalkulatoren, er det et estimat for råopptak med konstant bitrate. Hvis du bruker variabel bitrate, vil faktisk størrelse ofte være 10–20 % lavere. For sikkerhets skyld, legg til 20 % på resultatet.

Husk også at kalkulatoren ikke tar hensyn til lydspor, metadata eller containerformat. Lyden utgjør sjelden mer enn 5–10 % av totalen, men ved mange lydspor kan det bli mer. For de fleste formål er kalkulatorens resultat godt nok som utgangspunkt.